Saturday, 7 January 2017

2016.

What a year it has been. From the lowest of lows to the highest of highs. Readingwise it has only been impressive in numbers; I managed to read 63 books. And for the first time ever, I read most books from my own country. I guess I can blame Jo Nesbø for that as I spent three weeks during the winter reading all the Harry Hole books. I also read mainly books published in 2016, and that may be why I felt like this was kind of a meh-year of reading. And maybe the most tragic thing is that I can count the times I have written here on two hands.

Let's see how I did on my reading goals:
  • Read more than 50 books: 63! 
  • Read Ulysses by James Joyce: I gave it a real try, but then I didn't even notice that I had read the same chapter twice - thus I gave up. I probably need to age a little before giving it another go.
  • Read at least 5 non-fiction books: 1! I guess reality was too hard to handle last year. But the book I read (To søstre by Åsne Seierstad) was one of the best.
  • Continue working my way around the globe in books (49 countries so far): 3 new countries: Austria, Australia and Greece.
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (12,6%) and Nobel Prize winners (29/112): Up to 13,8% and one new Nobel Prize winner (J.M. Coetzee)
  • Read in a book every day, even if it's just a page: This was pretty successful.
  • Write more: Wrote less than ever. But started instagramming. 
So, what about this year? Just a repeat of last year's, minus Ulysses.
  • Read more than 50 books. But with a twist. I have already decided which 50 books to read.
  • Read at least 5 non-fiction books.
  • Continue working my way around the globe in books (52 countries so far)
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (13,8%) and Nobel Prize winners (30/113).
  • Read in a book every day, even if it's just a page.
  • Write more.   
 The best books I read last year, in random order:
  • Max, Mischa og Tetoffensiven by Johan Harstad (2015)
  • Goodbye to Berlin by Christopher Isherwood (1939)
  • Wolf Hall by Hilary Mantel (2009)
  • the North Water by Ian McGuire (2016)
  • the Natural Way of Things by Charlotte Wood (2015)
  • Neljäntienristeys by Tommi Kinnunen (2012)
  • the Summer Book by Tove Jansson (1972)
  • Homegoing by Yaa Gyasi (2016)
  • Do Not Say We Have Nothing by Madeleine Thien (2016)
  • the Blind Assassin by Margaret Atwood (2000)
  • To søstre by Åsne Seierstad (2016)
 My favourite shot from 2016. Taken at the re-enactment of the Battle of Little Bighorn, Montana.

Wednesday, 4 January 2017

norsk på norsk 2016

For å kvalifisere meg til å nominere bøker til bokbloggerprisen2016, så må jeg vel få fingeren ut og skrive litt om de norske bøkene jeg leste i fjor. Og jeg har lest mye norsk2016 (til meg å være), hele 15 bøker ble det.

Fjorårets lesing kan vel sies å være midt på treet. Med et par unntak. Jeg kan vel også avsløre at både Vigdis Hjorth og Monica Isakstuen havnet i avbrutt-kategorien. Skammer meg heller ikke så særlig over det, de funka bare ikke for meg.

Det som fungerte var å lese om steder jeg har tilknytning til. Jeg falt pladask for Brødre av Erling E. Guldbrandsen som er satt til Nordlandskysten og Oslo. Og det skal mye til for å falle for en bok som er så brutal. Det eneste negative med boka er slutten, som var way way over the top. Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim var jo et enkelt valg når den handler om Kirkenes og slekt. Jeg kom meg også igjennom et par bøker som nevner Nittedal, og  Fjällräven Gul av Tiril Broch Aakre var den som nådde høyest opp. Det er rart å lese bøker satt til plasser som du kjenner veldig godt. Apropos slekt, broren til tippoldemor var kokken Lindstrøm, og jeg ble ekstra konsentrert når navnet hans ble nevnt i Amundsen av Espen Ytreberg.

Mange norske forfattere har nok tatt utgangspunkt i den berømte åpningssetningen i Anna Karenina. Eller så har jeg vært veldig flink til å plukke ut bøker som handler om familier som sliter. I tillegg til de som jeg allerede har nevnt, så må bare Et godt liv av Jens M. Johansson nevnes. Rett og slett nydelig. Birgit Alms Endelig skal vi le fortjener også hederlig omtale.

Jeg har vært dårlig til å lese bøker som kan nomineres i åpen klasse. I år ble det kun to. Åsne Seierstads To søstre har blitt diskutert med familie, venner og kollegaer. Superviktig og interessant bok! Den andre var Når historien slutter, den siste boka i I morgen er alt mørkt-trilogioen til Sigbjørn Mostue. Prikken over i-en, rett og slett.

Andre bøker som er lest og ikke helt glemt: Cathrine Everlid - Drømmer fra Texaco, Nicolai Houm - Jane Ashlands gradvise forsvinning og Birger Emanuelsen - Anna og kjærligheten. Bøker som er lest og nesten glemt: Victoria Bø - Adresse Alberta, Silje Aanes Fagerlund - Eneste, Geir Pollen - En spøkelseshistorie og Nikolaj Frobenius - Alle mine demoner. Den siste boka jeg rekker å lese før nominasjonsfristen er Havende av Gunstein Bakke - så langt liker jeg den.

Den beste boka? Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad. Det tok meg over et år, men herregudogfaderforeibok! Verdt hver eneste tegn og sekund. 

Og apropos den virkelighetsroman-debatten; jeg siterer Jens M. Johansson
“Alle vil bli skrevet dikt om" sa han. "Men ingen vil være karakterer i en roman.”